Homofil livsstil

Først bør vi kanskje se litt på hva "livsstil" betyr. I følge wikipedia kan livsstil defineres som "måten et menneske ut fra egne valg forholder seg til eget levesett, gjennom sosialt levesett, kosthold, fysisk aktivitet, inaktivitet og forhold til stimulerende midler, som nikotin, alkohol og andre rusmidler. Livsstilen er også avhengig av døgnrytme, tilstrekkelig søvn og stresskontroll. Livsstil blir ofte knyttet til helse og livskvalitet, som begge kan sies å bli forringet dersom personen ikke har et balansert forhold til disse variablene."

Okey, so far so good. Hva er så en "homofil livsstil" om en slik i det hele tatt finnes? Lever vi livene våre på en annen måte enn heterofile? Jeg vil si ja. Mitt liv skiller seg fra en heterofil livsstil på mange måter. Jeg vil gjerne trekke inn begrepet "heteronormativitet" her. Igjen viser jeg til wikipedia som beskriver dette som "et uttrykk som beskriver den sosiale normen og institusjonaliserte antagelsen om at alle mennesker i utgangspunktet er heterofile, og at avvik fra dette er unormalt og tillært. Dette inkluderer antagelsen om at alle mennesker faller inn under to fullstendig adskilte kategorier, mann og kvinne; at den eneste «normale» samlivsformen er mellom to mennesker av motsatt kjønn, og at hvert kjønn har særlige naturgitte roller i livet

Sosialt sett lever mange homofile, lesbiske og bifile* ganske like liv som mange heterofile. Mange av oss er gift/samboere, har hus, bil, 1,5 barn, katt og stasjonsvogn. Vi går på jobb, kommer hjem, spiser middag, ser tv, legger oss. Hva skiller oss så fra heterolivsstilen? Jeg kan selvsagt kun snakke for meg selv, men tror ikke jeg er så veldig spesiell i forhold til andre. Jeg tror det har noe med tankemåten å gjøre. Noe med måten man ofte foretar vurderinger om man skal gå ut med hele seg, eller om man skal la en del av identiteten ligge. Dette kan være i dagligdagse situasjoner som når man er hos frisøren, når en telefonselger ringer eller når man kjører taxi. Man orker ikke alltid å rette på det personlige pronomenet, og plutselig har du stemplet deg selv som heterofil.

Stigmatisering og usynliggjøring kan være en del av grunnen til at vi ønsker å feire pride, at vi har et behov for å sosialisere med andre lhb-personer, se filmer med lhb i hovedrollene og henge på nettsteder som Gaysir. For å veie opp litt av det heteronormative i hverdagen. Og er ikke dette å regne som en homofil livsstil?



* velger å ikke ta med T for trans i denne betraktningen

konfirmanten

Uheldig annonseplassering. Dagens bt.no

Litt uheldig?

Eg er djupt såra og vonbroten!

...dette sa dåverande kirke- og undervisningsminister Kjell Bondevik frå KrF i samband med at Borten-regjeringa gjekk av i 1971. Det same seier eg i dag, etter at KrF sin fylkesleiar i Oslo, Haakon Brænden, uttala i eit blogginnlegg at "Mange homofile ønsker hjelp til å bli heterofile".  Kva kan dette gjere med sjølvkjensla til ein ung - eller ikkje fullt så ung - nyutsprungen homofil? Kva med unge, konservative kristne som har blitt oppdratt til å tenkje at homofili er synd? Dette vil kunne vere med på å gje dei større tru på at det er rett, og meir mot til å gå ut og seie det.

Han har rett nok trukke si uttaling no, men får støtte frå leder i Sarpsborg KrF. Dei bruker same argumentasjon som feks Jan Åge Torp har brukt i fleire tiår. At homofili er "populært" og at flere har klart å endre legning. Dette er, i følge henne, en sak det blir lagt lokk på.

Dersom det hadde vore slik, at ein kunne skifta legning, så trur eg at mange av oss ein gong i ungdommen hadde gjort det. Gud (!) skal vete at mange har bedt om det, og håpt ein skulle bli kvitt desse kjenslene. Vi veit også at det kan ein ikkje bli, og heldigvis går det bra for dei fleste. Vi finn ut at kjærleiken er størst! Eg syns det er trist at dei som prøver å gjere vegen fram dit vanskeleg og kronglete.

Heldigvis finns det, også i KrF fornuftige menneske, som feks Gaute Brækken. Så, for å avslutte med eit anna Bondevik sitat "Det er von i hengande snøre". Også for KrF!

bryllupskledd?